2. blogginnlegg

Det er brukt ganske mange replikker i boka, men de fleste er ganske korte, noe som gjør at det blir ganske lett å få med seg det som skjer. Den største delen av historien fortelles gjennom hovedpersonens (Olav Johansen) tanker og følelser, og det gjør at man blir veldig godt kjent med hvordan han er som person, og hvilke tanker og meninger han har om forskjellige ting. Han beskriver mye som skjer i boka ganske detaljert, og vi får vite en god del om hvordan det ser ut på alle plassene han møter på, og de fleste personene blir også beskrevet bra. Helt til slutt i boka er det derimot forfatteren som formidler det som skjer.

Den største delen av boka er skrevet i kronologisk rekkefølge, men forfatteren har også brukt retrospeksjon, altså tilbakeblikk. Det er ikke brukt så mange tilbakeblikk i fortellingen, men de gjør at det blir lettere å forstå sammenhengen med alt som skjer i boka.

Det er for eksempel brukt et tilbakeblikk der Olav tenker over hvordan foreldrene oppførte seg i barndommen hans. Da får vi blant annet vite at han vokste opp i en veldig fattig familie og at moren ble mishandlet av faren hver dag. Vi får vite at han til slutt var blitt så lei av at moren ble mishandlet hele tiden, at han bestemte seg for å ta livet av sin egen far. Det var også den første personen han drepte. Etter dette bestemte han seg for å droppe ut av skolen, og satse på en karriere som leiemorder. Dette tilbakeblikket gjorde det lettere å forstå hvorfor Olav valgte akkurat dette yrket. 

Ny bok!

Nå er det på tide å begynne å lese en ny bok igjen! Den boka jeg har valgt å lese nå heter "Blod på snø" og er utgitt av Jo Nesbø. Dette er en helt ny bok, og den ble utgitt den 4. mars 2015. Den er altså bare litt over to uker gammel. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne boken, er fordi jeg har lyst til å lese en krimbok, og denne boka så veldig spennende og mystisk ut.

Forfatter:

Jo Nesbø ble født den 29. mars 1960, og er en kjent forfatter og musiker som har vokst opp i Molde. Han er mest kjent for å skrive krimbøker, men har har også skrevet en del barnebøker. De bøkene han er mest kjent for, er krimbøkene om Harry Hole. Han har også hatt suksess med barnebøkene om Doktor Proktor. Han debuterte med kriminalromanen "flaggermusmannen" i 1997, og han har vunnet en rekke priser siden da. Bøkene hans er oversatt til over 40 språk, og de når ut til et stort publikum i hele verden. Bøkene hans er solgt i over 25 millioner på verdensbasis. I tillegg til å være forfatter, er han også utdannet siviløkonom og vokalist og låtskriver for rockegruppen Di Derre. I barndommen satset Nesbø sterkt på fotball, og skulket blant annet skolen for å spille. Han var regnet som et stort talent, men dessverre måtte han avslutte karrièren tidlig på grunn av ødelagte korsbånd i knærne.

Jeg har ikke lest så veldig langt i boka til nå, men den har startet veldig bra og jeg gleder meg til å lese videre. Hovedpersonen i boka heter Olav Johansen. Han arbeider som leiemorder, og arbeider for "dopkongen" Daniel Hoffmann. Hoffmann deler hele tiden ut nye oppdrag til Olav, som går ut på å ta livet av forskjellige personer han har et dårlig forhold til. Når vi møter Olav for første gang helt i begynnelsen av boka, har han akkurat begått et drap på en fisker etter oppdrag fra Hoffmann. 

Olav fremstår som en lite smart person, og han kan ikke brukes til så veldig mye. Han klarer for eksempel ikke å telle til ti uten å miste konsentrasjonen, og han kan ikke kjøre fluktbil, ikke brukes til ran, eller jobbe med narkotika. Han hevder selv at det eneste han kan arbeide som er leiemorder. Der behøver han blant annet ikke å kjøre, og det er ingen vanskelige regnestykker. 

Et av de aller største problemene hans, er at han blir veldig lett forelska, og han klarer ikke å riste, slå eller true damer. Det skulle etterhvert vise seg å bli et veldig stort problem for han. Hoffmann ville nemlig at Olav skulle ta livet av kona hans. Han ble sjokkert, fordi det kunne aldri falle han inn å ta livet av en kvinne. Olav kom først med flere forskjellige unnskyldninger for å slippe å gjøre det, men til ingen nytte. Når han fikk tilbud om å få fem ganger mer i lønn for å gjøre det, i tillegg til en ekstra lang juleferie, var han bare nødt til å si ja. Den neste dagen bestemte han seg for å spionere på kona til Hoffmann gjennom vinduet til leiligheten deres, og da skjedde selvfølgelig det som måtte skje - han ble forelsket i henne. Nå gleder jeg meg til å lese videre for å finne ut om han klarer å utføre oppdraget.

Litt om boka:

"Olav Johansen er en dyslektisk leiemorder som har altfor lett for å forelske seg. Samtidig som han sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han for dopkongen Hoffmann, og en dag får han et uventet oppdrag - å likvidere Hoffmanns unge, vakre og utro kone. Olav spionerer på henne og det uunngåelige skjer: han forelsker seg. Snøen faller over Oslo og vinteren 1975 tegner til å bli den kaldeste i manns minne."

Siste blogginnlegg.

Nå har jeg lest ferdig boka, og den ble bare mer og mer spennende mot slutten. Til å begynne med så det ut som om Erik skulle få det mye bedre på internatskolen enn han hadde på den tidligere skolen. Men slik ble det ikke. På den nye skolen ble han innblandet i mye mer vold, og han var nær ved å bli utvist flere ganger. Systemet på denne skolen var også idiotisk, siden det var de eldste elevene som bestemte og ikke lærerne. Lærerne latet som om de ikke visste om noe av det som skjedde på skolen, selv om de visste det meste. Planen til Erik var å fullføre to år på skolen og få seg en skikkelig utdannelse, men det ble ikke så lett som han hadde trodd. Han havnet etter hvert i mange flere slåsskamper og konflikter på denne skolen, og nesten alle de andre elevene på skolen går imot han og vil ha han utvist.

De straffet han for nesten alt han gjorde, og til slutt begynte de også å torturere Pierre, som var romkameraten til Erik og den eneste vennen han hadde. Når de begynte å plage hans beste venn, vurderte Erik sterkt å gå til angrep på de eldste elevene. Han var jo mye sterkere enn alle de andre, og han vant hver eneste slåsskamp han var innblandet i. Det var spesielt en person som irriterte han og det var lederen blant de eldste elevene, nemlig Otto Silverhielm. Det eneste problemet for Erik var at han ville bli direkte utvist dersom han gikk til angrep på noen av de eldste elevene, og da ville han ikke få noen utdanning.

Han klarte å komme seg igjennom det første året etter å ha kjempet tappert, og noe av det de eldste elevene gjorde mot han kunne faktisk ha påført han livsfarlige skader. Likevel skulle det siste halve året på skolen vise seg å bli verst. Når det bare var litt over en måned igjen før de skulle få karakterkortene sine og året var over, begynte de eldste elevene for alvor å plage romkameraten hans. Det ble etter hvert så ille at han ikke klarte å fullføre den siste måneden på skolen. Det gjorde at Erik ble veldig forbannet, nå skulle han virkelig sørge for at de eldste elevene fikk som de fortjente. Det hele endte med en skikkelig brutal kamp mellom Erik og de elevene som hadde vært mest frekke og respektløse mot han.

Jeg synes at det var en veldig god og sterk bok. Jeg hadde ikke noen spesielle forventninger til den før jeg startet å lese, siden jeg ikke hadde hørt noe om den før og egentlig ikke visste hva den handlet om. Dette er nok en bok som jeg aldri kunne ha tenkt meg å lese hvis vi ikke hadde hatt dette prosjektet, så nå kan det hende at jeg tar meg tid til å sjekke om jeg finner enda flere bøker som ser interessante ut. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg leste denne boka, og jeg kan lett anbefale den til andre. Den var også en type bok som jeg liker å lese, fordi det skjedde så mye dramatisk nesten hele tiden.

Etter å ha lest boka føler jeg også at jeg har lært mye mer om hvor vanskelig andre personer kan ha hatt det i livet, fordi hovedpersonen hadde en veldig tøff oppvekst hvor han fikk mange skader og det meste handlet om vold. Jeg leser egentlig ikke så mange bøker til vanlig, men nå kommer jeg sikkert til å ta meg tid til å lese flere bøker når det passer. Jeg synes at dette prosjektet har vært veldig positivt, og jeg kan godt tenke meg å ha flere slike prosjekt i framtiden. Oppgaven ble også lettere når jeg bare har kunnet publisere et innlegg på nettet i stedet for å måtte levere den inn.

Handlingen i boka til nå.

Nå skal jeg fortelle dere litt om hva jeg synes om boka så langt. Nå har jeg kommet cirka halvveis i den, og jeg synes at den har vært veldig spennende og interessant til nå.

Etter hvert begynte Erik å få det ganske tøft på skolen, og han ble kalt inn til rektoren flere ganger. Det var blant annet fordi han ofte havnet i flere slåsskamper som satte skolen i et dårlig søkelys, og fordi han var veldig frekk mot mange av lærerne på skolen, og ydmykte dem i klassen. Jeg synes at han egentlig hadde en god grunn til å gjøre det, fordi de ofte brukte å for eksempel slå eller sparke elevene dersom de svarte feil på spørsmål, og de brukte også et relativt ufint språk ovenfor elevene. Det nyttet heller ikke å forklare seg for rektoren. Til slutt fikk Erik en streng advarsel fra rektoren om at han ville bli utvist fra skolen dersom en liknende hendelse skjedde igjen.

Gjengen til Erik var de som regjerte og bestemte det meste blant elevene på skolen, og de lånte for eksempel ut penger og solgte CDer. For å få tak i alle CD-platene, hadde de et system hvor de gikk fra butikk til butikk og stjal de mest populære platene, for å ikke bli tatt. Men en gang gikk noen i gjengen til Erik i den samme butikken tre dager på rad, og da stod selvfølgelig bare politiet i butikken og ventet på dem. Dette medførte at Erik også måtte i avhør, selv om han ikke var med. Nå hadde de på skolen fått nok av påfunnene til Erik, og det førte til at han ble utvist fra skolen. I tillegg hadde alle vennene hans sviktet han, og gitt han skylden for alt. De sa blant annet at han hadde «tvunget» dem til å gjøre alt han sa, noe som overhodet ikke stemte.

Erik ble selvfølgelig veldig skuffet og lei seg, og han grudde seg til å komme hjem, hvor han mest sannsynlig ville få skikkelig bank av den grufulle stefaren hans. Men når han kom hjem, var det bare moren hans som var hjemme. Hun hadde fått med seg alt som hadde skjedd, og etter to timer ble Erik sendt med tog alene til en internatskole som lå langt unna der de bodde.

Når Erik endelig hadde kommet fram til denne skolen, ble han vist rundt overalt, og han fikk et veldig godt inntrykk av den. Den var nettopp pusset opp, og hadde i tillegg et fantastisk idrettsanlegg, noe som passet Erik perfekt siden han var veldig god i alt som hadde med idrett å gjøre. Nå slapp han jo i tillegg å bli banket opp av stefaren sin hver dag, så han var veldig fornøyd. Nå skulle han aldri danne noen gjeng eller komme i noen som helst slåsskamp lengre.

Men alt ble ikke slik Erik hadde håpet på. Det viste seg å være et veldig urettferdig system på denne skolen. Systemet var slik at de eldste på skolen hadde makt over de minste. De hadde sitt eget råd, som kunne gi idiotiske straffer dersom de minste elevene var ufine mot dem eller ikke gjorde det de fikk beskjed om. De måtte for eksempel pusse skoene deres, og de hadde lov til å slå dem dersom de hadde gjort noe dumt. Dette gikk hardt ut over Erik, fordi han nektet å høre på dem i starten og det var veldig uvant for han. Siden han protesterte mot det de gav han beskjed om å gjøre, fikk han til slutt en veldig streng straff, som var hardt straffearbeid i tolv helger.

Han hadde også bare blitt ordentlig kjent med en person på skolen, og det var romkameraten hans. Det eneste som var positivt med skolen var at lærerne ikke slo og at de drev med mye idrett. Jeg synes at ting tyder på at Erik kommer til å få problemer på denne skolen også.

Gleder meg til å lese videre!

"Ondskapen" så langt.

Nå har jeg startet med boken min, og jeg fikk et veldig godt førsteinntrykk. Jeg har lest ca. 45 sider, og til nå har den til tider vært veldig vanskelig å legge ifra seg. Forfatteren, Jan Guillou skriver på en måte som gjør boka spennende, og som får leseren til å sette seg inn i boka tidlig.
Erik, som er en 16 år gammel gutt er hovedpersonen i boka, men vi blir kjent med en rekke forskjellige personer underveis. Forfatteren beskriver mye av det som skjer i boka veldig godt og detaljert, noe som gjør den enda mer interessant å lese.

Handlingen så langt:
Boka handler som sagt om en 16 år gammel gutt som heter Erik. Han bor sammen med moren sin, stefaren sin og lillebroren sin, og han har levde et mye tøffere og hardere liv enn de fleste på sin alder. Stefaren hans var ikke som alle andre foreldre. Han hadde ofte problemer med å kontrollere seg selv, og han drakk mye alkohol. Han oppfører seg veldig stygt mot Erik, og utsetter han for en god del vold. Erik blir pisket og slått av stefaren sin stort sett hver eneste dag etter at de har spist middag. Hvor mye han blir pisket/slått, kommer ofte an på hvilket humør stefaren er i, og hvis han for eksempel velter et glass eller krangler med lillebroren, kan han bli pisket 40 ganger i stedet for 20. Moren hans likte ikke det stefaren gjorde mot Erik, og hun stod ofte utenfor rommet og gråt. Verken Erik eller moren turte å rapportere om det han gjorde til noen andre politiet, fordi de var redde for at han ville ta skikkelig hevn på dem senere.

Han måtte ofte skulke skolen på grunn av smertene han hadde fått av volden han ble utsatt for. Det var ingen av vennene hans eller noen på skolen som visste om dette. Siden stefaren gjorde dette mot han så ofte, tålte Erik mye mer smerte enn de fleste andre på hans alder. Han var den sterkeste og smarteste av dem, og derfor var han lederen i vennegjengen. Underveis i boka måtte han ut i flere slåsskamper, og det var viktig for han å vinne disse. Hvis han tapte, ville han miste posisjonen sin i gjengen, noe som var utenkelig for han. Det ser ut som om stefaren bare kommer mer og mer ut av kontroll, og jeg tror at det snart vil bli ganske ille for Erik.

Jeg gleder meg masse til å lese videre!

Min bok

Jeg har valgt å lese boken "Ondskapen", skrevet av Jan Guillou. Jeg har ikke hørt noe om denne boka før, og grunnen til at jeg valgte den var fordi mamma fortalte meg at det var en spennende bok. Den har også fått veldig gode omtaler og mange anbefalinger på nettet.

Denne boka ble utgitt i 1981, og handler om en 16 år gammel gutt som blir utsatt for mye vold, og som blir innblandet i mye kriminalitet. Boka er delvis selvbiografisk, og den knytter seg tett til Jan Guillous egne erfaringer gjennom oppveksten. Boka er oversatt til flere forskjellige språk, og i Frankrike fikk den prisen som "årets beste oversatte roman".

Jan Guillou er en svensk forfatter og journalist med norsk mor, og fransk far. I Norge er Guillou mest kjent som forfatter av bøkene om Carl Hamilton - Coq Rouge, Flere av bøkene hans har også vært filmet for TV og kino.