2. blogginnlegg

Det er brukt ganske mange replikker i boka, men de fleste er ganske korte, noe som gjør at det blir ganske lett å få med seg det som skjer. Den største delen av historien fortelles gjennom hovedpersonens (Olav Johansen) tanker og følelser, og det gjør at man blir veldig godt kjent med hvordan han er som person, og hvilke tanker og meninger han har om forskjellige ting. Han beskriver mye som skjer i boka ganske detaljert, og vi får vite en god del om hvordan det ser ut på alle plassene han møter på, og de fleste personene blir også beskrevet bra. Helt til slutt i boka er det derimot forfatteren som formidler det som skjer.

Den største delen av boka er skrevet i kronologisk rekkefølge, men forfatteren har også brukt retrospeksjon, altså tilbakeblikk. Det er ikke brukt så mange tilbakeblikk i fortellingen, men de gjør at det blir lettere å forstå sammenhengen med alt som skjer i boka.

Det er for eksempel brukt et tilbakeblikk der Olav tenker over hvordan foreldrene oppførte seg i barndommen hans. Da får vi blant annet vite at han vokste opp i en veldig fattig familie og at moren ble mishandlet av faren hver dag. Vi får vite at han til slutt var blitt så lei av at moren ble mishandlet hele tiden, at han bestemte seg for å ta livet av sin egen far. Det var også den første personen han drepte. Etter dette bestemte han seg for å droppe ut av skolen, og satse på en karriere som leiemorder. Dette tilbakeblikket gjorde det lettere å forstå hvorfor Olav valgte akkurat dette yrket. 

Ny bok!

Nå er det på tide å begynne å lese en ny bok igjen! Den boka jeg har valgt å lese nå heter "Blod på snø" og er utgitt av Jo Nesbø. Dette er en helt ny bok, og den ble utgitt den 4. mars 2015. Den er altså bare litt over to uker gammel. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne boken, er fordi jeg har lyst til å lese en krimbok, og denne boka så veldig spennende og mystisk ut.

Forfatter:

Jo Nesbø ble født den 29. mars 1960, og er en kjent forfatter og musiker som har vokst opp i Molde. Han er mest kjent for å skrive krimbøker, men har har også skrevet en del barnebøker. De bøkene han er mest kjent for, er krimbøkene om Harry Hole. Han har også hatt suksess med barnebøkene om Doktor Proktor. Han debuterte med kriminalromanen "flaggermusmannen" i 1997, og han har vunnet en rekke priser siden da. Bøkene hans er oversatt til over 40 språk, og de når ut til et stort publikum i hele verden. Bøkene hans er solgt i over 25 millioner på verdensbasis. I tillegg til å være forfatter, er han også utdannet siviløkonom og vokalist og låtskriver for rockegruppen Di Derre. I barndommen satset Nesbø sterkt på fotball, og skulket blant annet skolen for å spille. Han var regnet som et stort talent, men dessverre måtte han avslutte karrièren tidlig på grunn av ødelagte korsbånd i knærne.

Jeg har ikke lest så veldig langt i boka til nå, men den har startet veldig bra og jeg gleder meg til å lese videre. Hovedpersonen i boka heter Olav Johansen. Han arbeider som leiemorder, og arbeider for "dopkongen" Daniel Hoffmann. Hoffmann deler hele tiden ut nye oppdrag til Olav, som går ut på å ta livet av forskjellige personer han har et dårlig forhold til. Når vi møter Olav for første gang helt i begynnelsen av boka, har han akkurat begått et drap på en fisker etter oppdrag fra Hoffmann. 

Olav fremstår som en lite smart person, og han kan ikke brukes til så veldig mye. Han klarer for eksempel ikke å telle til ti uten å miste konsentrasjonen, og han kan ikke kjøre fluktbil, ikke brukes til ran, eller jobbe med narkotika. Han hevder selv at det eneste han kan arbeide som er leiemorder. Der behøver han blant annet ikke å kjøre, og det er ingen vanskelige regnestykker. 

Et av de aller største problemene hans, er at han blir veldig lett forelska, og han klarer ikke å riste, slå eller true damer. Det skulle etterhvert vise seg å bli et veldig stort problem for han. Hoffmann ville nemlig at Olav skulle ta livet av kona hans. Han ble sjokkert, fordi det kunne aldri falle han inn å ta livet av en kvinne. Olav kom først med flere forskjellige unnskyldninger for å slippe å gjøre det, men til ingen nytte. Når han fikk tilbud om å få fem ganger mer i lønn for å gjøre det, i tillegg til en ekstra lang juleferie, var han bare nødt til å si ja. Den neste dagen bestemte han seg for å spionere på kona til Hoffmann gjennom vinduet til leiligheten deres, og da skjedde selvfølgelig det som måtte skje - han ble forelsket i henne. Nå gleder jeg meg til å lese videre for å finne ut om han klarer å utføre oppdraget.

Litt om boka:

"Olav Johansen er en dyslektisk leiemorder som har altfor lett for å forelske seg. Samtidig som han sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han for dopkongen Hoffmann, og en dag får han et uventet oppdrag - å likvidere Hoffmanns unge, vakre og utro kone. Olav spionerer på henne og det uunngåelige skjer: han forelsker seg. Snøen faller over Oslo og vinteren 1975 tegner til å bli den kaldeste i manns minne."

Siste blogginnlegg.

Nå har jeg lest ferdig boka, og den ble bare mer og mer spennende mot slutten. Til å begynne med så det ut som om Erik skulle få det mye bedre på internatskolen enn han hadde på den tidligere skolen. Men slik ble det ikke. På den nye skolen ble han innblandet i mye mer vold, og han var nær ved å bli utvist flere ganger. Systemet på denne skolen var også idiotisk, siden det var de eldste elevene som bestemte og ikke lærerne. Lærerne latet som om de ikke visste om noe av det som skjedde på skolen, selv om de visste det meste. Planen til Erik var å fullføre to år på skolen og få seg en skikkelig utdannelse, men det ble ikke så lett som han hadde trodd. Han havnet etter hvert i mange flere slåsskamper og konflikter på denne skolen, og nesten alle de andre elevene på skolen går imot han og vil ha han utvist.

De straffet han for nesten alt han gjorde, og til slutt begynte de også å torturere Pierre, som var romkameraten til Erik og den eneste vennen han hadde. Når de begynte å plage hans beste venn, vurderte Erik sterkt å gå til angrep på de eldste elevene. Han var jo mye sterkere enn alle de andre, og han vant hver eneste slåsskamp han var innblandet i. Det var spesielt en person som irriterte han og det var lederen blant de eldste elevene, nemlig Otto Silverhielm. Det eneste problemet for Erik var at han ville bli direkte utvist dersom han gikk til angrep på noen av de eldste elevene, og da ville han ikke få noen utdanning.

Han klarte å komme seg igjennom det første året etter å ha kjempet tappert, og noe av det de eldste elevene gjorde mot han kunne faktisk ha påført han livsfarlige skader. Likevel skulle det siste halve året på skolen vise seg å bli verst. Når det bare var litt over en måned igjen før de skulle få karakterkortene sine og året var over, begynte de eldste elevene for alvor å plage romkameraten hans. Det ble etter hvert så ille at han ikke klarte å fullføre den siste måneden på skolen. Det gjorde at Erik ble veldig forbannet, nå skulle han virkelig sørge for at de eldste elevene fikk som de fortjente. Det hele endte med en skikkelig brutal kamp mellom Erik og de elevene som hadde vært mest frekke og respektløse mot han.

Jeg synes at det var en veldig god og sterk bok. Jeg hadde ikke noen spesielle forventninger til den før jeg startet å lese, siden jeg ikke hadde hørt noe om den før og egentlig ikke visste hva den handlet om. Dette er nok en bok som jeg aldri kunne ha tenkt meg å lese hvis vi ikke hadde hatt dette prosjektet, så nå kan det hende at jeg tar meg tid til å sjekke om jeg finner enda flere bøker som ser interessante ut. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg leste denne boka, og jeg kan lett anbefale den til andre. Den var også en type bok som jeg liker å lese, fordi det skjedde så mye dramatisk nesten hele tiden.

Etter å ha lest boka føler jeg også at jeg har lært mye mer om hvor vanskelig andre personer kan ha hatt det i livet, fordi hovedpersonen hadde en veldig tøff oppvekst hvor han fikk mange skader og det meste handlet om vold. Jeg leser egentlig ikke så mange bøker til vanlig, men nå kommer jeg sikkert til å ta meg tid til å lese flere bøker når det passer. Jeg synes at dette prosjektet har vært veldig positivt, og jeg kan godt tenke meg å ha flere slike prosjekt i framtiden. Oppgaven ble også lettere når jeg bare har kunnet publisere et innlegg på nettet i stedet for å måtte levere den inn.