Det er brukt
ganske mange replikker i boka, men de fleste er ganske korte, noe som gjør at
det blir ganske lett å få med seg det som skjer. Den største delen av
historien fortelles gjennom hovedpersonens (Olav Johansen) tanker og følelser,
og det gjør at man blir veldig godt kjent med hvordan han er som person, og hvilke
tanker og meninger han har om forskjellige ting. Han beskriver mye som skjer i
boka ganske detaljert, og vi får vite en god del om hvordan det ser ut på alle
plassene han møter på, og de fleste personene blir også beskrevet bra. Helt til slutt i boka er det derimot forfatteren som formidler det som skjer.
Den største
delen av boka er skrevet i kronologisk rekkefølge, men forfatteren har også
brukt retrospeksjon, altså tilbakeblikk. Det er ikke brukt så mange
tilbakeblikk i fortellingen, men de gjør at det blir lettere å forstå sammenhengen
med alt som skjer i boka.
Det er for
eksempel brukt et tilbakeblikk der Olav tenker over hvordan foreldrene oppførte seg i barndommen hans. Da får vi blant annet vite at han vokste opp i en veldig
fattig familie og at moren ble mishandlet av faren hver dag. Vi får vite at han
til slutt var blitt så lei av at moren ble mishandlet hele tiden, at han
bestemte seg for å ta livet av sin egen far. Det var også den første personen
han drepte. Etter dette bestemte han seg for å droppe ut av skolen, og satse på
en karriere som leiemorder. Dette tilbakeblikket gjorde det lettere å forstå
hvorfor Olav valgte akkurat dette yrket.
